fredag 10. februar 2012

Verneplikt for kvinner? Ja takk, men det er ikke nok!

Forsvarsminister Espen Barth Eide vurderer å foreslå verneplikt for kvinner allerede i langtidsplanen for Forsvaret som legges fram for Stortinget i vår, i følge en artikkel i Stavanger Aftenblad.

Dette spørsmålet har vært diskutert i mange år og med flere forskjellige agendaer - som har vært mer eller mindre åpne. Det mest interessante i artikkelen i Stavanger Aftenblad, er at denne gangen argumenterer Forsvarsministeren tilsynelatende kun om Forsvarets vansker med å rekruttere kvinner. Tidligere har gjerne likestillingsaspektet vært tillagt stor vekt for de som har vært for kvinnelig verneplikt. Motstandere av kvinnelig verneplikt har gjerne argumentert med at hele vernepliktsordningen burde avskaffes, og at det uansett er så få fra hvert årskull som kalles inn til tjeneste at det ville være meningsløst å også kalle inn kvinner.

Også i Forsvaret er det motstridende oppfatninger om verneplikten, og tidligere forsvarssjef Sverre Diesen har ved flere anledninger gitt uttrykk for at dagens verneplikt er for dyr for Forsvaret og at ordningen har gått ut på dato.

Når Forsvarsministeren nå begrunner et eventuelt forslag om å innføre verneplikt for kvinner med at Forsvaret ellers ikke greier å rekruttere dem, kan det vanskelig oppfattes som noe annet enn en smekk på fingrene til Forsvaret. Det mangler ikke på politiske signaler og direktiver om at Forsvaret må skjerpe seg og få opp kvinneandelen. Det mangler heller ikke på kunnskap om at dersom Forsvaret skal utvikle seg som den kompetanseorganisasjonen det er, så må vi kunne rekruttere fra hele befolkningen. Og det er ikke bare lav kvinneandel som er en utfordring - vi sliter også med å få til det mangfoldet blant Forsvarets ansatte som gjenspeiler befolkningen.

På tross av at vi vet mye om hva som skal til for å rekruttere kvinner; på tross av at vi vet mye om hva som gjør at mange kvinner som begynner i Forsvaret, likevel velger å slutte i 30-års alderen; greier ikke Forsvaret å få opp kvinneandelen på egen hånd. Nå får altså Forsvaret hjelp fra politisk hold, men det kan fort vise seg å være fånyttes dersom vi ikke utnytter den kunnskapen vi faktisk har, og tar de nødvendige grep, slik at kvinnene ikke forlater Forsvaret etter få år.

Mange i Forsvaret liker å sammenligne etaten med Politiet i en rekke sammenhenger. Og Politiet, som ikke har verneplikt, har likevel en kvinneandel som er dramatisk mye bedre enn Forsvarets. Hva kan det komme av? Hva er det Politiet får til som Forsvaret ikke klarer? Har vi stilt oss de spørsmålene noen gang?

Foreningen Nettverk for kvinnelig befal har for ikke lenge siden avholdt sitt årsmøte. Jeg kunne dessverre ikke være tilstede, men av agendaen ser man at det ble diskutert flere av de samme momentene som for mange år siden. Hovedtema for årsmøtet var da også "Hvordan rekruttere og beholde kvinner i Forsvaret".

Personlig er jeg for verneplikt, og jeg er også for verneplikt for kvinner. I et likestillingsperspektiv er det viktig at rettigheter og plikter er likt fordelt mellom kjønnene. Men å tro at verneplikt for kvinner alene kommer til å løse Forsvarets utfordring med å få opp kvinneandelen, er som å tro på julenissen. De grunnleggende utfordringene kommer ikke til å endre seg på kort sikt. For det er ikke kvinnene som må endre seg - det er det Forsvaret som må gjøre.

La meg stille et retorisk spørsmål: Når vi vet mye om hva som skal til for å få kvinner til å søke seg til Forsvaret, - og når vi vet mye om hva som er grunnen til at mange kvinner velger å slutte i Forsvaret, - og når vi vet at Forsvaret er utrolig dyktig til å levere det vi blir bedt om der det er behov for det, når det er behov for det, på utrolig kort varsel,- og når vi vet at vår viktigste strategiske utfordring i fremtiden ikke er kampflybaser, ubåter eller panser - men vår evne til å tiltrekke oss, utvikle og beholde kompetente mennesker, - hvorfor i all verden rekrutterere og beholder vi ikke kvinner da? Kan det være at vi egentlig ikke vil?

Jan Arild Ellingsen (FRP) sier til Stavanger Aftenblad at han er uenig i at verneplikt for kvinner er veien å gå. "Vi mener vi i stedet må finne ut hvorfor de som verver seg, slutter så raskt," sier han.

Nei, Ellingsen - det trenger vi ikke. For det vet vi.

Verneplikt for kvinner vil hjelpe på kvinneandelen på kort sikt, men det er mye som må gjøres for at det skal hjelpe på lengre sikt. Det første vi må gjøre er å ta inn over oss at vår viktigste strategiske utfordring er å tiltrekke, utvikle og beholde kompetente mennesker, og at vi ikke lenger har råd til å bare rekruttere fra ett segment av befolkningen. Det andre er å gi opp troen på at "noen skal fikse dette for oss" og så sette bort oppgaven til Vernepliktsverket, FMS, rekrutteringsoffiserer og andre.

En strategisk utfordring for Forsvaret møtes best ved å sette i gang en operasjon. I mangel av et bedre navn (forslag mottas med takk), kan Forsvarsministeren gi Forsvaret følgende oppdrag:
Iverksett "Operasjon Mangfold." Hensikten er, med militær grundighet og presisjon, å øke både mangfoldet og andelen kvalifiserte kvinner i Forsvaret. Ansvaret for operasjonen må ikke delegeres til andre enn Forsvarsstaben og Generalinspektørene.

Konkret målsetting: Andelen kvalifiserte kvinner blant befalskole- og krigsskolelever skal være minst 25% inne tre år, og minst 35% innen fem år. Det uforholdsmessig store frafallet av kvinner fra Forsvaret skal stanses.

Iverksett!
Jeg sier ikke at det er lett, men jeg er overbevist om at det er mulig.


Ole-Asbjørn Fauske

Eller på Bloggurat.

5 kommentarer:

  1. Kvinner har besvart X antall spørreundersøkelser siden 2001 hvor det klart fremkommer HVORFOR en annen arbeidsgiver blir foretrukket. Kvinner har siden 2007 besvart undersøkelser og meldt fra om mobbing og trakassering. Hele 20% opplever dette. Jeg synes faktisk spørsmålet "hvordan beholde kvinner i Forsvaret er provoserende. Du treffer spikeren på det berømmelige hodet. Forsvaret vil ikke. Da kan ingen tiltak eller insentiver for å endre situasjonen delegeres. Mvh Marianne (offiser, pt stipendiat og pause fra Forsvaret)

    SvarSlett
  2. Takk for kommentaren! Hovedansvaret ligger helt klart i Forsvaret. Men politikerne gjør ikke alltid jobben lettere akkurat - med en betydelig "vingling" når de vedtar hvor og hvordan Forsvaret skal innrettes. Vi har mistet mange kompetente medarbeidere, både kvinner og menn, rett og slett fordi de opplever at det å arbeide i Forsvaret gir alt for liten forutsigbarhet.

    I et blogginnlegg for et par år siden skrev jeg om dette:
    http://www.ofauske.blogspot.com/2010/03/valg-av-base-for-nye-kampfly-strategisk.html

    SvarSlett
  3. Forsvaret generelt slit litt med å kome i kontakt med folk flest. I store deler av landet er det langt mellom millitære baser, og hverken marienfartøy eller millitære køyrety er å sjå. Og no etterkvart knapt nok ein heimvernsoldat. Difor er heller ikkje forsvaret ein del av folks bevisstheit. Ein tenkjer kort og godt ikkje på forsvaret som ein mogleg arbeidsplass, fordi ein kjem ikkje på dei. Eg trur at ein måte å avhjelpe rekruteringsproblematikken i forsvaret på er at forsvaret blir meir synleg i samfunnet. Då trur eg at forsvaret ville få auka rekrutering frå eit breiare lag i befolkinga. Takk forresten for eit flott år på Andøya for lenge lenge sidan. :-)

    SvarSlett
  4. Det er Forsvaret selv som ikke vil. Spør man mannlige offiserer mange nok ganger om hvorfor vi bør ha flere kvinner i Forsvaret, ender det alltid til slutt med at det er "politisk bestemt...". Og hvorfor skal så mange kvinner ville jobbe i Forsvaret??? Det er provoserende at man ønsker flere inn uten å ta inn over seg ansvaret for å ta vare på dem som allerede er der.
    Kvinnelig verneplikt er ikke veien å gå - det er ikke likestilling at alle skal måtte gjøre det samme. Man skal ha like muligheter ut i fra de forutsetningene man har. Kvinner passer ikke inn i store deler av operativ tjeneste, og dersom de holder ut noen år, slutter de som selv sier når de nærmer seg 30 og/eller får barn. Det er ambisiøse unge kvinner som søker lederutdanningen i Forsvaret, og når de etterhvert finner ut at de ikke gidder å bruke tid og evner på å kjempe seg opp og frem i et system som ikke vil ha dem der - slutter de.

    SvarSlett
  5. Likestilling er likestilling, og går begge veier. Hvis ikke er det jo ikke likestilling?
    Hvorfor skal jeg som mann kunne "tvinges/beordres" inn i tjeneste? -når en kvinne bare kan krysse av "Nei" på skjemaet om innkalling?

    Jeg merket og tendensen i militæret, dette med at enkelte kvinner ikke dugde til enkelte ting. Men igjen; slik er det med menn også. Selv har jeg sett kvinner i forsvaret som på mange områder utførte tjenesten sin meget bra.
    Har også møtt en del reale kvinnfolk i forsvaret, alt ifra de kvinnelige vaktsoldatene jeg var på tropp med, til befal og personer lenger opp i systemet.
    - Kan jo da si at kvinner har en "skyggeside" ved at de vil klargjøre sin maktposisjon fra første sekund, noe man kan forstå i den grunn at de tross alt vill bli tatt seriøst. (noe som kan være vanskelig, jeg innser det, i det til nå testosteron infiserte forsvaret.)

    Men slik er det, og slik vil det bli. - Man kan ikke forvente seg at store forandringene skal skje, når forholdet mellom menn og kvinner innad i forsvaret er lavere enn 1-10.

    Jeg mener at det burde vært slik at menn og kvinner kan velge. Ganske enkelt begrunnet i at da vil man få de som er motiverte, de som er klare for tjeneste. De burde bli innstilt på at det første året er og blir ett år der de tjener lite, og blir utsatt for tøffe øvelser i lik grad, uansett kjønn.
    I krig kan man ikke si at en kvinne eller mann for den saks skyld, skal ha "lettere" krav bare fordi... Vi må bli innstilt på at det er av DEN grunn vi har ett forsvar, i tilfelle krig. og da duger ikke barnehage modellen førstegangstjenesten har hatt hittil.
    - Du får det du betaler for. Kvantitet kontra Kvalitet. Mann eller kvinne. Motiverte og ambisiøse soldater er mye bedre enn en armada av kvinnelige og mannlige rekrutter som er umotiverte.

    SvarSlett