«Pole – pole» - langsomt – langsomt. Om det var viktig å gå
sent oppover første dag, er det enda viktigere nå. Etter en natts søvn i telt
under Afrikas stjernehimmel går turen i dag fra Machame Camp på 3000 m.o.h. og
opp til Shira Camp som ligger på 3850 m.o.h. Jeg har lest et sted at kroppens
evne til å venne seg til høyden er svært individuelt, men at det pleier å greit
uten at man merker så mye om oppstigningen er ca 500 m pr døgn.
Derfor er det kanskje ikke så rart at matlysten til frokost ikke er den aller beste. Vi beveget oss tross alt over 2000 m oppover i går. Frokosten er forresten god, med grøt (noe som minner om semulegrynsgrøt), stekte pølser og eggerøre på loff. Og kaffe eller te til.
Vi forlater nå definitivt jungelen, og terrenget og vegetasjonen åpner seg opp. Det er overraskende varmt først på dagen, men etter hvert som vi kommer høyere synker temperaturen. Dessuten skyer det til ut over dagen – noe som er helt normalt og som skjer så å si hver dag. Det er også normalt at det kommer en regnskur eller to om ettermiddagen, før det vanligvis klarner opp ved syv-tiden om kvelden.
Vi tar en tiltrengt pause en times tid før vi er framme, og
som vi ser er det ikke lenger mye vegetasjon som omgir hverken oss eller
guidene våre: Jeffrey (til venstre) og Emanuel.
«Pole-pole» hører vi hele tiden, og det er ikke lenger
nødvendig å minne oss om at vi må gå langsomt. Etter ca 3500 meter kan ikke
pusten overlates til seg selv lenger. Vi må puste aktivt – det merkes tydelig
at oksygennivået i lufta er gått ned. Men det er likevel ikke spesielt tungt å
gå.
Vel
framme i Camp Sira er vi slitne. Det er godt å komme fram til et telt som er
ferdig satt opp, og i matteltet serveres det varm te og kaffe med popcorn til.
Etter en liten pause fortsetter vi en times tid lenger
oppover for å fremskynde akklimatiseringen, før vi returnerer til Camp Shira og
får servert middag. Gulrotsuppe, kylling og stekte poteter. Imponerende så
langt til fjells!
Om kvelden er det grått og hustrig, og Kilimanjaro ligger
gjemt bakt et tungt skylag. Men utsikten nedover i dalen er upåklagelig.
Når vi
kryper i soveposen er temperaturen bare et par grader over null, så nå må det
både ullfrotté og sammensnørt sovepose til for å holde varmen.
Vi går tidlig til sengs. Neste dag er en ren
akklimatiseringsetappe, der vi skal opp til 4590 m.o.h før vi går ned igjen og
slår leir ved Barranco Camp på 3950 m.o.h.
Men motet og humøret er på topp! Det gikk faktisk lettere i
dag enn i går, og vi spøker med at det kan da ikke være SÅ vanskelig de neste
dagene heller …
_________Følg fortsettelsen på dag 3 her: http://www.ofauske.blogspot.com/2012/02/eventyrreisen-til-5895-dag-3-na.html
Ole-Asbjørn Fauske
Eller på Bloggurat.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar