fredag 21. september 2012

"Også vi når det blir krevet"

Dette blogginnlegget står også i Adresseavisen i dag under rubrikken "Signert"

Denne uken har vi kunnet lese i Adresseavisen at Forsvarets Forskningsinstitutt (FFI) foreslår å avvikle verneplikten. Forskningsrapporten legges fram først neste uke, men konklusjonen er gjengitt i Adressa: Norge mangler i dag bakkestyrker som kan håndtere kriser i både fredstid og krig. Forskerne mener at Norge derfor må ”gå over til et rent yrkesforsvar, der førstegangstjenesten forsvinner, og der det skilles mellom stående, kampklare styrker og skoler som lærer opp soldater og offiserer” står det å lese i avisen.

Vi leser noen ganger i media at det brukes for lite penger til forskning i dette landet, så det er bra at noen tar i et tak og gjør det skikkelig. Tre år har de brukt, og jeg er sikker på at konklusjonen er godt underbygget. Det kan til og med tenkes at man vil finne mye interessant. Men jeg har ikke store foråpninger til en rapport som kommer til en åpenbart feil konklusjon.

”Det er et grunnfjell av frivillig innsats her i landet” sa tidligere justisminister Odd Einar Dørum (V) på et foredrag ved Luftkrigsskolen denne uken. Han siktet til de mange frivillige, både i organisasjoner og blant folk flest, som stiller opp ved f eks ulykker og leteaksjoner. Vi har en fellesskapsfølelse for hverandre, og vi stiller opp når noen trenger hjelp. Vi identifiserer oss med mennesker som har det vanskelig, og vi hjelper til.

For noen år siden gikk jeg sammen med en militær avdeling i Borgertoget 17. mai i Bodø. Da vi gikk forbi en liten jente som stod sammen med sin mor, spurte hun: ”Hvem er de, disse militære?” Moren smilte til henne og svarte: ”De e vårres. De e fra Bodin Leir!” Og så enkelt kan man oppsummere hvorfor vi fortsatt må ha verneplikt og førstegangstjeneste. Forsvaret er folkets forsvar, det er vårt, det er vi som utgjør rekkene, det er vi som har ansvaret, ”også vi når det blir krevet”.

Frivilligheten som Dørum snakker om og oppslutningen om Forsvaret henger sammen. Begge deler er en del av vår felles forståelse for at vi må stå sammen om å løse felles utfordringer. Og vernepliktsforsvaret er et avgjørende element i vår felles forsvarstanke. Det sikrer at Forsvaret er i nær kontakt med samfunnet for øvrig, og det sikrer at vi alle føler et ansvar for hvordan Forsvaret skal innrettes og hvordan det skal benyttes. Det er bare å se på debattene om Forsvaret i mediene, så ser vi at engasjementet blant folk er svært stort. Og ikke bare om lokalisering. Fjerner vi verneplikten, fjerner vi samtidig dette. Da er det ikke vårt Forsvar lenger. Det blir ”de i Forsvaret” som har ansvaret. Ikke oss.

Det er ikke bare forskerne ved FFI som kunne tenke seg flere ressurser til Forsvaret. Men de ressursene vi faktisk får, og den omstillingen vi har vært gjennom, gjør Forsvaret til et av de mest moderne i hele verden. Vi må fortsatt debattere innretningen på Forsvaret, og vi må fortsatt diskutere om Forsvaret får nok ressurser. Men å ta bort selve grunnlaget for ”Folkeforsvaret” vil være en dramatisk feil vei å gå. Effekten av å ha et folkeforsvar kan ikke måles i kroner og ører eller antall soldater i uniform. Det må måles i den kollektive viljen til en hel befolkning. Og før noen greier å finne verdien av denne viljen, og så sette den inn i det samme regnestykket som antall soldater, stridsvogner og fly, er diskusjonen om verneplikten etter min mening kun en akademisk øvelse som passer best over et glass rødvin. Ikke i en forskningsrapport fra et så renommert miljø som det FFI representerer.

Det er vårt Forsvar. For alt vi har og alt vi er.


Ole-Asbjørn Fauske

Eller på Bloggurat.

torsdag 6. september 2012

Adresseavisen slår til

Over hele førstesiden i dag, 6 september, "avslører" Adresseavisen at en politker har lagt ut bilder på sin Facebook-side av politkerkolleger som for tiden er på reise.

Også avisens nettutgave følger opp med publisering av tekst og bilder. Her publiserer Adresseavisen de samme bildene som førte til oppslaget. Publiseringen på Facebook var tydeligvis, etter Adresseavisens mening, så alvorlig at det fortjenete hovedoppslaget i avisen. Og siden bildene er blitt fjernet fra Facebooksiden, er Adresseavisen behjelpelig ved å publisere dem i avisen. Både på trykk og på nett.

Men hva dreier dette seg så om? Jo, - avisen gjengir selv hva dette dreier seg om. Det er politikere fra Trondheim som på sin egen fritid tar seg en øl. Og det er politikere som benytter anledningen under en busstur til å slappe av. Noen av dem har sågar sovnet.

Problemet oppstod antakelig fordi innehaveren av Facebooksiden presenterte bildene med en humoristisk vri. "Noen" klaget. Og det var det som skulle til for at Adresseavisens ergjærrige journalister øynet et "scoop". For er det ikke det det heter når førstesiden ryddes? All verdens øvrige hendelser måtte vike til side for dette hovedoppslaget. Og så enkelt som det var! Det var bare å laste ned noen bilder fra Facebook, ta et par telefoner, skrive litt og "vinkle" litt, og så var førstesiden sikret. Uten å måtte gå ut av døren en gang. Her lukter det SKUP-priser lang vei.

For slike politikere vil vi ikke ha. Tenke seg til, reise "for skattebetalernes penger" til et land der det er varmt om kvelden, og så sette seg til på en uterestaurant på sin egen fritid, og drikke øl, i full offentlighet, og til alt overmål ta bilde av hverandre. Og tenke seg til, at etter lange dager med fullt program, underveis i buss til et annet oppdrag, benytte anledningen til å slappe av på bussen. Når de kunne lest dokumenter, eller innstillinger, eller diskutert politikk, eller lest aviser, eller hva det nå er det gjør disse politikerne når de er ute og reiser.

Det er interessant å leste kommentarene på den Facebook-siden det gjelder, og kommentarene i avisens nettutgave. Det er ikke akkurat overveldende bifall til Adresseavisen for "avsløringen".

Det er noen juridiske betraktningen rundt publisering av bilder og om samtykke fra dem som blir avbildet som jeg ikke kan ta standpunkt til. Men ut over det er Adresseavisens oppslag over hele førstesiden mer egnet til å forsterke oppfatningen av at journalister leter etter mulige konflikter heller enn å objektivt beskrive sannheten. Og oppslaget viser at vi heldigvis har politikere som ikke tar seg selv mer høytidelig enn at de evner å slappe av og å ha det hyggelig sammen.

Jeg ønsker Trondheimspolitkerne fortsatt god reise. Og Adresseavisen god bedring.


Ole-Asbjørn Fauske

Eller på Bloggurat.