Militær sensur, eller kunstnerisk hårsårhet?

I et avisinnlegg i Aftenposten i dag stiller kunstneren Per Christian Brown sprsmålet: "Er takhøyden i Forsvaret virkelig så lav at man ikke kan godta å bli fortolket gjennom kunstnerens blikk?"

Han viser til at det skal ha blitt fjernet/erstattet fotografier i Rena Leir som ble hengt opp etter et prosjekt han kaller "kunst i offentlige rom" i 2004. Flere av bildene er tatt ned og erstattet av Forsvarets egne bilder, skriver han. Og han kaller dette "en omfattende vandalisering av den kunstneriske utsmykkingen i Rena leir".

Per Christian Brown fremstår som tydelig opprørt og emosjonelt engasjert i sitt innlegg. Det er bra, men samtidig skyter han langt over mål når han anklager hele Forsvaret for drive med "sensur og propaganda".

For det første er en militær leir ikke "det offentlige rom". Forsvaret har selvsagt ingen rett til - og ønsker heller ikke - å påvirke hvilke kunstneriske uttrykk som skal være synlige i det offentlige rom. Men inne i en militær leir er det Forsvaret som selv har ansvaret for hvordan man ønsker at leiren skal utsmykkes og hvilke inntrykk man ønsker å gi både besøkende og de som oppholder seg der til daglig.

Forsvaret hverken kan eller vil la en kunstner bestemme dette. Kunsten er ikke hevet over de ansattes og virksomhetens ønsker og behov. Jeg har ikke sett de omtalte bildene i Rena Leir, men dersom det er slik at kunstneren har feilet grovt og ikke forstått Forsvarets eller de ansattes ønsker og behov om hvilke signaler som skal formidles,- ja da forstår jeg at det reageres.

Det motsatte ville være å skulle tillate et slags "kunstens diktatur" inne på Forsvarets eiendommer. Jeg kan ikke forestille meg at det er mange som ønsker det.

Påstanden om "lav takhøyde" og "sensur" faller på sin egen urimelighet. Bare det faktum at kunstnere fikk komme inn i leiren og ta bildene for senere å henge dem opp, beviser det. Og dersom det var så viktig for kunstnerene å vise fram kunsten sin i det offentlige rom, - ja da burde de sørge for å gjøre nettopp det.

I fjor hadde de norske styrkene i Afghanistan gleden av å ta imot fotokunstneren Per Fronth. Han er kanskje best kjent i Norge for sin rolle som Nobel-kunstner i 2009. Han var sammen med oss i en uke i fjor vår, og resultatet kunne blant annet oppleves på Galleri Trafo i fjor høst.

Hadde Forsvaret vært opptatt av "sensur og propaganda" som Per Christian Brown hevder i sin artikkel, hadde Per Fronth ikke fått besøke styrkene i Afghanistan.

Jeg har stor respekt for kunst og for kunstnere. Men kunstnere - som alle andre mennesker og yrkesutøvere - må både finne seg i kritikk og tåle å bli kritisert. Dersom et kunstnerisk arbeide fjernes, så er ikke det automatisk et angrep på kunst som utrykksform eller en form for sensur.

Kanskje menneskene som hver dag oppholder seg i Rena Leir syntes at kunsten som omgav dem rett og slett ikke var god nok? Kanskje de syntes at de ikke ville ha akkurat disse bildene hengende i sine omgivelser og i sitt arbeidsmiljø?

Ikke vet jeg. Men jeg mener at de er i sin fulle rett til å ta dem ned eller å erstatte dem.