"Krig og fred og religion og sånn..."

Den britiske komikeren Dave Allen uttalte seg for mange år siden omtrent slik: "Dersom alle i Nord-Irland hadde vært ateister, hadde menneskene der levet sammen som gode kristne."
Mon det?
Når nå debatten raser i Norge om både snik-islamisering, toleranse, ytringsfrihet, eventuelle krav til statsborgerskap og annet, kan det være på sin plass å minne om at også i Europa hadde vi et svært strengt religiøst regime som for noen hundre år siden jaktet på såkalte kjettere for å omvende dem eller å straffe dem fordi de ikke oppførte seg i henhold til det "rette tro". I 1184 utstedte pave Lucius III sitt dekret Ad abolendam, som slo fast at det var legitimt å bruke fysisk makt for å bekjempe kjettere. Dette ble senere stadfestet av pave Innocens III i hans dekret Vergentis in senium i 1199. Fra nå av var bekjempelsen av kjettere et prioritert arbeid, hvor alle midler i prinsippet kunne tas i bruk om det var nødvendig. Dette betød at kjettere som ikke angret og som ikke ville innrømme sin trosmessige villfarelse, i siste instans kunne straffes med døden - som regel på bålet.
Inkvisisjonen var i gang.
Som vi alle vet, måtte Inkvisisjonen til slutt opphøre. I dag er det utenkelig at frie ytringer skal føre til at man risikerer å bli torturert eller straffet med døden i demokratiske land. Det er derfor ikke så rart at mange reagerer meget sterkt på at enkelte muslimske miljøer tydeligvis er av en annen oppfatning.
Ekstreme miljøer finnes i nesten alle land og i mange trosretninger. En av grunnen til at de ikke er større, er ofte at offentlighetens søkelys settes på dem og at de "avkles" av kritikk gjennom frie ytringer.
Inkvisisjonen fikk pågå gjennom mange hundre år, og pågikk mye senere etter den gregorianske kalenderen enn hvor langt den islamske kalenderen er kommet.
Så kanskje det enda vil ta noen hundre år før det ikke lenger blir sett på som en dødssynd å åpent kritisere islam eller å avbilde islams profet?
Samtidig må vi her i Vesten finne oss i at våre egne oppfatninger og "vedtatte sannheter" utfordres gjennom frie ytringer.
Men vi må aldri krysse frihetens grenser. Den grensen er definitivt trukket som et vern om andre menneskers sikkerhet.
Klarer vi å vise at vår frihet er ideologisk nøytral, slik at de som truer muslimer med vold også blir innkalt til politiavhør og får sine hjem ransaket, har vi vunnet en seier. Greier vi det ikke, er ikke friheten så mye verdt som vi tror den er.