Lørdag formiddag var det mange veteraner fra internasjonale operasjoner som fikk kaffen i vrangstrupen da de hørte morgennyhetene på NRK/Trøndelag og leste Adresseavisen. Der fikk man erfare at rådmannen i Trondheim hadde uttalt seg negativt til en lokal markering/hedersdag for veteraner fra internasjonale operasjoner. Det man reagerte på var først og fremst begrunnelsen, nemlig blant annet at soldaters deltakelse i internasjonale operasjoner er omstridt i befolkningen.
Jeg var selv så heldig å få være tilstede ved 50-års markering for Norges Veteranforbund for Internasjonale Operasjoner (NVIO) lørdag kveld. Det er ikke å ta munnen for full å si at utspillet fra rådmannen hadde skapt meget sterke reaksjoner. Veteranene er vanligvis en lavmælt gruppe, men denne kvelden var det mange som reagerte med sinne på rådmannens innstilling. De forstår selvsagt at en rådmann må balansere et stramt kommunebudsjett, og de ønsker ikke å bli satt opp mot behov for midler til sykehjem, utdanning eller andre viktige kommunale oppgaver. De hadde derfor hatt meget stor forståelse for rådmannens innstilling dersom den hadde sagt nei til forslaget om en veterandag i Trondheim på grunn av økonomiske forhold.
Men når begrynnelsen er at innsatsen deres var "omstridt", reagerte mange - meg selv inklusiv - nokså kraftig. Det er Rergjeringen og Stortinget som samlet sender norske soldater til internasjonal tjeneste. Soldatene gjør derfor en jobb for nasjonen Norge. Dersom det er omstridt at norske soldater sendes ut, er det derfor en politisk diskusjon som hører hjemme i debatten som handler om hvilke bidrag Norge skal stille opp med. Det handler IKKE om de soldatene som faktisk utfører jobben og tar belastningen med å reise ut.
Mer enn noen andre organisasjoner, vet NVIO hvilke belastninger slik tjeneste kan føre til. De har utrettelig og i mange år arbeidet for at vi skal bli flinkere til å ta vare på dem som kommer hjem og som har problemer. Hver dag mottar foreningen henvendelse fra mennesker som trenger støtte, og det er gjennom blant annet innsatsen fra NVIO at ivaretakelse av hjemvendte soldater fra internasjonale operasjoner nå er i ferd med å få den oppmerksomheten de fortjener.
De ber ikke om mye. Det de ber om er å bli verdsatt og forstått, og de ber om at innsatsen deres på vegne av Norge blir satt pris på. Og dersom noen får problemer etter gjennomført tjeneste, ber de om at de blir tatt vare på. Og fremfor alt ber de om å ikke bli brukt i et politisk spill om Norges internasjonale bidrag.
Trondheims ordfører, Rita Ottervik, var heldigvis av en annen oppfatning enn rådmannen. Til NRK/Trøndelag sier hun:
Vi ønsker å legge til rette for at vi den 29. mai, den internasjonale veterandagen, hedrer trondhjemmere som har vært i utenlandsoppdrag.
Det var en klok innstilling. Selv om det i første rekke er Staten og Forsvaret som skal ivareta veteraner, er et lokalt tiltak kjærkommet. Anslagsvis 2600 personer fra Trondheim har deltatt i internasjonale operasjoner på vegne av nasjonen Norge, så de utgjør ingen liten gruppe.
I dag avgjør altså formannskapet at de skal få sin egen dag i byen. Det ser jeg fram til, og jeg gleder meg allerede til arrangementet.
Ole Asbjørn Fauske
SvarSlettFørst av alt - takk for velformulert innlegg, men reagerer på: ”Mer enn noen andre organisasjoner, vet NVIO hvilke belastninger slik tjeneste kan føre til. De har utrettelig og i mange år arbeidet for at vi skal bli flinkere til å ta vare på dem som kommer hjem og som har problemer.” Til din orientering måtte dei skadde veteranane organisere seg i eigne organisasjonar, Warfog og seinare SIOPS, for å merksemnd på problema. Det er nemleg dei som er årsaka til den positive utviklinga vi ser i dag. Dette til tross for at dei så godt som, har stått utan økonomisk støtte, der NVIO har mottatt millionar i årevis.
Vurder realkompetanse, sjekk konkret arbeid og økonomisk støtte – her er det er verkeleg store kontrastar.
Kort sagt: Ærast den som ærast bør!
Støttar deg i:
1) ”De ber ikke om mye. Det de ber om er å bli verdsatt og forstått, og de ber om at innsatsen deres på vegne av Norge blir satt pris på. Og dersom noen får problemer etter gjennomført tjeneste, ber de om at de blir tatt vare på.”
2) ”Og fremfor alt ber de om å ikke bli brukt i et politisk spill om Norges internasjonale bidrag.” Noko som diverre er ein realitet i dagens maktspill.