Armadillo

Da Grete Faremo hadde besøk av sin danske forsvarsministerkollega for litt siden, sa begge at filmen "Armadillo" ikke ville påvirke våre lands politikk overfor Afghanistan. Det gjør de klokt i.

Jeg har også endelig fått sett filmen, og som mange andre mener også jeg at det er en sterkt og tankevekkende film. Filmen har fått mye omtale, og allerede i mai skrev Karsten Jensen i Dagbladet at "Filmen Armadillo blir et jordskjelv i den danske nasjonens selvforståelse" Han sier også at "Armadillo er noe større enn en debattfilm og noe mer enn en politisk bombe. Det er et jordskjelv i nasjonens selvforståelse."

Bjørnar Moxnes i Dagsavisen inviterte Grete Faremo på kino, og sier at "Nå viser meningsmålingene (endelig!) at et flertall vil hente soldatene hjem. Vi befinner oss i godt selskap: Nederland har allerede trukket soldatene sine ut, og i Danmark ønsker nå flertallet å gjøre det samme."

Litt mer balansert dekning og kommentarer finner vi på TV2s nettsider, der tidligere forsvarssjef Sverre Diesen og forsvarsminister Grete Faremo setter filmens innhold litt mer i perspektiv. Og Grete Faremo har åpenbart vært på kino (om det var etter invitasjon fra Dagsavisen vites ikke), for hun har en lengre artikkel i flere aviser under tittelen "Kjør debatt!" der hun blant annet påpeker dilemmaet soldatene kan komme opp i under utførelsen av et oppdrag som et samlet Storting har sendt dem ut på. "Armadillo er viktig fordi den viser oss det vi ikke før har sett. Den viser oss ikke helter, men den viser dilemmaene. Den bidrar til mer åpenhet og dermed til en bedre debatt om hvordan vi løser oppdraget vårt i Afghanistan. Denne debatten skal fortsette, og jeg ønsker den velkommen!" skriver hun.

Mange norske soldater kan kjenne seg igjen i deler av filmen. Den viser krigens råskap og forferdelige konsekvenser for enkeltmennesker, og norske soldater har vært ute for episoder som har vært minst like krevende som de situasjonene som ble vist i filmen. Men det viktig å være klar over at den virkeligheten som filmen presenterer er et utsnitt av den virkeligheten norske soldater opplever og er en del av. Filmen er laget nettopp for å få fram de mest brutale sidene ved den innsatsen internasjonale styrker gjør i Afghanistan, og den har ikke som ambisjon å vise hele spekteret av internasjonal innsats i landet. At norske og andre lands soldater blir utdannet og trenet i å beherske hele spekteret av arbeidsoppgaver der bruk av makt alltid er siste utvei, er ikke akkurat noe fremtredende poeng i filmen.

Men filmen viser likevel nettopp deler av innsatsen vår som mange ikke kjenner. Og det er bra, for kunnskap om hva soldatene våre faktisk gjør; og under hvilke forhold de noen ganger må gjøre jobben; er svært viktig.

Problemet blir når man etter å ha sett filmen konkluderer med at dette er det eneste vi holder på med, og at alt vi gjør er forgjeves. Soldatene våre fortjener et betydelig mer utfyllende kunnskapsnivå enn som så.

At innsatsen vår i Afghanistan må debatteres, det er jeg den første til å ønske. Men nok en gang er jeg skuffet - om enn ikke overrasket - over at norske medier hyler opp etter å ha vært på kino.

Filmen er god. Skremmende. Tankevekkende. Men som kilde til helhetsbilde og dybdeforståelse er den fullstendig uegnet.

"Armadillo" er ikke en film som etterlater deg med en god følelse. Men gå på kino - se filmen selv - sett deg inn i internasjonal militær og sivil innsats i Afghanistan - og vær med på å debattere innsatsen ut fra et visst kunnskapsnivå.