Norske soldatjunkier?

I et kronikkinnlegg i Bergens Tidende skriver Asle Toje, som kaller seg for utenrikspolitisk forsker og kommentator, at "Det ville trolig være et feilgrep å ikke ta høyde for at enkelte norske soldater vil vende tilbake fra Afghanistan med nederlag i ryggsekken". Overskriften på kronikken er "Soldatjunkier" - med undertittel "Når soldatene vender hjem fra Afghanistan vil enkelte trolig komme tilbake med et rusproblem".

Toje har noen poenger i kronikken som det er verdt å merke seg, - blant annet at soldater som ikke får nødvendig oppfølging etter endt tjeneste kan ha en tendens til å utvikle et rusproblem.

Men utenom dette er det lite å hente. Toje bruker tall fra amerikanske militære styrker og erfaringer fra Vietnam. Han peker på at rusmidler er lett tilgjegelig i Afghanistan, og at russiske styrker hadde et utbredt rusmisbruk under sin okkupasjonsperiode i landet.

Selv om Toje ikke sier det rett ut, insinuerer han at rusmisbruk kan være utbredt blant norske soldater. Og han mer enn antyder at på grunn av situasjonen i Afghanistan må man forvente at norske soldater kommer hjem med et rusproblem.

Jeg kjenner ikke Toje. Og jeg kjenner dermed heller ikke hans motiver. Men jeg er forundret over at en som kaller seg utenrikspolitisk forsker og kommentator tilsynelatende ikke setter seg inn i et eneste fakta før han publiserer kronikken sin. Min tiltro til norske forskningsmiljøer fikk seg en knekk etter "Hjernevask"-serien, men denne kronikken er et nytt lavmål.

Toje gjør et poeng av at han har ringt et nummer til "Forsvarets Narkotikagruppe" - uten å få svar. Dersom det er all faktainnhenting han har forsøkt seg på, så forteller det svært mye mer om Toje og hans "forskerkompetanse" enn det gjør om et eventuelt rusmiddelproblem blant norske soldater. Dersom han hadde ringt Forsvarsstaben eller Forsvarets Operative Hovedkvarter, så ville han fått opplyst hvilke regler som gjelder for norske soldater. Der ville han også fått opplyst hvordan soldatene blir kontrollert og testet, og hvilken utdanning de får før de reiser ut. Dersom han hadde spurt meg, ville jeg kunnet ha opplyse om at i min tid som kontingentsjef i 6,5 måneder 2009 ble det gjennomført to uvarslede kontroller i det norske styrkebidraget av Narko sør, Forsvarets narkotikagruppe i Sør-Norge, uten at det ble funnet noen tegn på misbruk blant norske soldater.

Jeg skal ikke bagatellisere faren for at soldater - også norske - kan komme til å misbruke rusmidler. Men jeg reagerer sterkt på at en som kaller seg forsker tillater seg å bruke statistikk og opplysninger som er mange år gamle fra andre lands militære styrker; blander dette sammen med generell teori om hvordan et rusproblem kan utvikle seg; presenterer dette i en kronikk på en måte som mer enn antyder at norske soldater kan ha et problem, og ikke en gang tar seg bryet med å undersøke hva som faktisk er tilstanden.

Jeg har tidligere ved mange anledninger påpekt at den svært nødvendige debatten om vårt engasjement i Afghanistan er preget av mangel på kunnskap. Kronikken til Toje er nettopp et eksempel på kunnskapsløs synsing.

Dersom kronikken til Toje hadde blitt levert inn som et forslag til en fagkronikk på en utdanningsinstitusjon - for eksempel her - så hadde den blitt blankt avvist. Det er nemlig overhode ingen sammenheng mellom hva kronikken antyder og hva kronikkforfatteren er i stand til å underbygge.