Jeg mener helt klart nei. Det er ikke nok.
Ingrid H. Indset har en god artikkel i E24 i dag. Artikkelen åpner med:
-Jeg mener at vi er blitt helt besatt av «lederskap». Vi idoliserer ledere og setter dem opp på en pidestall. Vi fyller bokhandlene med biografier om dem og prøver å utdanne et enormt antall studenter til å bli som dem, sier Henry Mintzberg til ledelseidag.dk. Den 70-åring professoren ved McGill-universitetet i Montreal har toppet bestselgerlistene med sine bøker om lederskap gjennom en årrekke.
Professoren er blant annet skeptisk til at flere og flere satser på at en MBA skal lære dem ledelse.
Mange mener at det er bestemte personlighetstrekk som har vist seg å være avgjørende for hvilket lederskap en leder er i stand til å utøve. Førsteamanuensis Øyvind Martinsen, Handelshøyskolen BI, har oppsummert tidligere lederskapsforskning og kommet frem til fem viktige egenskaper hos dyktige ledere:
De er i høy grad følelsesmessig stabile, hvilket sier at de skårer lavt på nevrotisisme. De er utadvendte, har høy grad av ekstraversjon fordi de er formidlere og skal overbevise og kommunisere godt med mange ulike personer og grupper. De er i høy grad åpen for andres erfaringer, genuint nysgjerrige, har sans for kreativitet og estetikk, og de er omgjengelige og har høy grad av empati og medfølelse. I tillegg er de mål- og resultatorienterte, hvilket vil si at de har moderat til høy grad av planmessighet, herunder også pliktfølelse og ordenssans.
I Forsvaret sier man ofte at lederskap i bunn og grunn dreier seg om å gjøre to ting samtidig: Løs oppdraget, og ta vare på dine kvinner og menn.
Vi ser at dette passer godt med de funn Martinsen har gjort.
Hverken Martinsen, eller jeg, har gjenkjent at godt lederskap dreier seg om å utnytte menneskelige- og andre ressurser i organisasjonen maksimalt for minst mulig kostnad.
Når en leder greier å motivere og inspirere og klargjøre målsettinger, når begrensninger og retningslinjer er klargjort og forstått, og når lederen samtidig har opparbeidet seg tillit fra sine medarbeidere slik at de stoler på at de blir ivaretatt også om noe går galt, - da er det bare fantasien som setter grenser for hva virksomheten kan oppnå. Dette kan i noen grad læres og erfares, men i likhet med Martinsen mener jeg at personlig egnethet er en avgjørende forutsetning for godt lederskap.
I noen virksomheter har man ofte fokus på begrensninger, lover og regler, rammer og prosedyrer. Og det må man selvsagt ha. Men når fokus på begrensninger går ut over organisasjones evne til nytenkning og å se muligheter; når redselen for å gjøre noe galt blir større enn ønsket om å gjøre noe bra; - da utvikles det raskt dårlig arbeidsmiljø, dårlig framgang i virksomheten, dyre kontrollrutiner, voksende byråkrati, og liten evne til omstilling.
Da er det ikke begrensninger, lover og regler, rammer og prosedyrer, som som er problemet.
Problemet er alltid dårlig lederskap.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar