Ukeavisen Ledelse har en interessant artikkel om behovet for mellomledere. I artikkelen viser de til Lynda Gratton, professor ved London Business School, som spør om vi har behov for mellomledere når moderne teknologi kan erstatte mye av den jobben de har gjort til nå.
Det er forsåvidt riktig at behovene for selskaper og virksomheter har endret seg betydelig. I industrivirksomheter med størst innslag av manuelt arbeid og mange ansatte var behovet for ledelsesstruktur noe annerledes enn det er i kompetanseorganisasjoner med færre ansatte med lang utdanning og betydelig kompetanse.
Det som forundrer meg i de fleste studier om ledelse, er at de ofte konsentrerer seg om toppledelsens behov for informasjon - og samtidig ledelsens behov for å få gjennomført beslutninger. Hvordan ledelsesstrukturen skal bidra til å utvikle virksomheten og menneskene i den sies det ofte lite om. Min klare oppfatning er at i dette perspektivet er mellomlederene avgjørende.
Et ledelseskonsept som fokuserer på organisasjon og strukturer greier i liten grad å utvikle virksomheten. En ledelsesfilosofi som setter menneskene i sentrum, har derimot mye bedre forutsetninger for å lykkes med akkurat det. I et slikt ledelseskonsept er sjefene og mellomlederne den viktigste faktoren.
Tydelige sjefer som gir retning og klarhet på hvor man skal; sterke sjefer som får med seg folkene sine og som vinner frem i sine eksterne omgivelser; synlige sjefer som representer mål og verdier og er tilgjengelige og tilstede der det teller; sjefer som i et fleksibelt og nettverksbasert ledelseskonsept får økt handlekraft og beslutningsdyktighet, gir kraftfulle kulturer som fokuserer på utvikling og resultater.
For å få best utnyttelse av den enkeltes kompetanse og motivasjon må toppledelsen og mellomledere jobbe som et team. Gjennom felles identitet og misjon; i et ledelsessystem der alle har ansvar for helheten og tar medansvar både oppover og til siden; i en ledelseskultur basert på felles strategi, mot, trygghet og lojalitet – der sjefer støtter hverandre og agerer på vegne av hverandre - bygges en bedriftskultur og en egen motiverende kraft i organisasjonen som vil langt overgå mulighetene i et "gammeldags" ledelseskonsept som fokuserer på organisasjon og strukturer.
Men dette er ikke nok. Det er også viktig å fokusere på - og gi rom for - den enkelte arbeidstaker. Målet må være å skape en arbeidsplass hvor den ansatte og vedkommendes familie føler at de blir verdsatt og tatt vare på i og utenfor jobben, som hele mennesker. Dette danner grunnlaget for en kultur hvor du møter mennesker som er engasjerte og modige. De skal utvise klokt mot, bidra med konstruktiv kreativitet, ta gode beslutninger, våge å være ærlige, og spre positiv energi. Med andre ord: Mennesker som heier på hverandre!
Den enkelte sjef og mellomleder må legge til rette for at dette er atferd som blir verdsatt, sett og hørt - og at dette er noe som kjennetegner menneskene i virksomheten.
Greier man det, er det bare fantasien som setter grenser for hva virksomheten kan få til.
Og en forutsetning for å klare det er mellomlederene.
Antakelsen om mellomlederens snarlige død er med andre ord betydelig overdrevet.
Oppdatering 19 januar: Dette er hva kadettene mener om lederskap.
http://www.youtube.com/watch?v=dvlpmmrVH4k
Ole-Asbjørn Fauske
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar