Utfordrende lederskap - "Toxic Leaders"

Artikkelen nedenunder er skrevet til magasinet "JET SET", som utgis av kadettene ved Luftkrigsskolen.

I Forsvaret sier vi ofte at vi er best på ledelse. Vi har den beste lederutdanningen, og vi har de beste lederne, sier vi. Men er vi sikre på at det alltid er riktig?

Forsvaret har utvilsomt mange dyktige ledere. Ledere som motiverer, inspirerer og skaper gode og romslige forhold for sine medarbeidere er ingen mangelvare. Ledere som evner å stå fram og ta nødvendig ansvar når det gjelder som mest, har vi også. Men vi har ikke bare denne typen ledere.

US Army gjennomfører nå et program der de skal forsøke å blitt kvitt det de kaller «Toxic Leaders». Der utarbeidet en rapport som man finner på nettet, og i følge den er det en rekke kjennetegn på «Toxic Leaders». Ofte jobber de for å promotere seg selv på bekostning av sine undergitte. De ser gjerne på medarbeidere som «utskiftbare» instrumenter, og ønsker ikke å ha en personlig relasjon til dem. De identifiserer seg ikke med avdelingen eller oppdragene, beskylder andre for feil de selv begår, setter undergitte opp mot hverandre, er svært kritiske til selv gode resultater fra underordnede, opptatt av detaljer mer enn å holde oversikten, de ser på seg selv som viktige – i motsetning til å forstå at de utfører viktige oppgaver.

Dette står i skarp kontrast til det som US Army definerer som gode ledere, samtidig som de hevder at det fundamentale i godt lederskap ikke endres. Gode ledere identifiserer seg med avdelingen og oppgaven, de viser omsorg for sine medarbeidere og deres familier, de har de riktige kunnskaper og erfaringer, osv. På norsk sier vi gjerne: «Løs oppdraget, og ta vare på dine kvinner og menn».

Det ville være naivt å tro at Det norske Forsvaret er forskånet for «Toxic Leaders». Vi kjenner alle eksempler på ledere som er dysfunksjonelle, og mange har vært utsatt for lederskap som er direkte ødeleggende for de oppgavene som skal løses. Riktignok er det de siste årene satt i verk enkelte tiltak som kan bidra til å luke ut de som ikke passer i ledende posisjoner, men det kan virke som at denne utfordringen ikke akkurat er tillagt mye vekt her hos oss.

Som nyopprykket kaptein, i 1993, holdt jeg et innlegg på en konferanse om lederskap. Jeg konkluderte med at en av Forsvarets utfordringer er at vi ikke tilsetter de lederne vi mener er de beste, men vi lar de som allerede er ledere velge ut sine etterfølgere. I dag, 19 år senere, er jeg ikke sikker på om vi har kommet så mye lenger. Jeg har ved flere anledninger hevdet det må bli et selvfølgelig kriteria ved lederutvelgelse, at mennesker som en kandidat har vært sjef for får anledning til å uttale seg. I noen grad kan vi ivareta det gjennom 360-evaluering – noe som US Army nå tar i bruk som ett av virkemidlene.

Nå er det snart tid for graduasjon. Etter lang tid på skolebenken er det tid for 3. avd. å forlate oss og starte sin nye tilværelse som sjef, leder, medarbeider, offiser, soldat. Jeg vet at dere har fått med dere det beste grunnlaget Luftforsvaret kan gi dere for å bli gode ledere. Og jeg vet at dere kommer til å gjøre en utmerket jobb og at dere kommer til å fremstå som de lederne vi vil ha og som menneskene i Forsvaret fortjener.

Jeg ønsker dere lykke til, og jeg ber dere være på utkikk etter «Toxic Leaders». For de trenger vi nemlig ikke.



Ole-Asbjørn Fauske

Eller på Bloggurat.