fredag 13. januar 2012

Dobbeltmoral ifølge Dagbladet

Dette blogginnlegget står også i Adresseavisen i dag under rubrikken "Signert".

Politisk redaktør og kommentator i Dagbladet, Marie Simonsen, har ofte mye på hjertet. Hun er å finne på sosiale medier og i radio- og TV-studioer i tillegg til sin egen avis. Hun er med andre ord en kommentator man lytter til.

Forrige lørdag, den 7. januar, hadde hun en kommentar i Dagbladet med tittelen «Mette-Marit er en åndelig buddhist. Eller en dyr trendnisse.» I artikkelen skriver hun blant annet om dobbeltmoral hos de kongelige, og med stor treffsikkerhet skyter hun seg selv i foten.

Simonsen tar utgangspunkt i den tv-sendte julekonserten på Slottet. Den ble arrangert i samarbeid med Kronprinsparets fond, som støtter flere prosjekter for vanskeligstilt ungdom, og mange av dem var i salen. Simonsen bruker konserten til å raljere med kongelig veldedighet, og hevder at det er noe de driver med mens de «korter ventetida».

Hun går så løs på kronprinsesse Mette-Marit. Spesielt reagerer Simonsen på at kronprinsessen kler seg pent og samtidig driver veldedighet. «Du kan, som Mette-Marit, bruke latterlige summer på klær og smykker, hvis det bare har en mening.»

Jeg forstår at det er vanskelig å være republikaner i Norge. Argumentene imot kongehuset kan være både veloverveide og prinsipielt interessante, men i den norske befolkningen er det fortsatt et meget stort flertall for å beholde monarkiet. Og det er lett å forstå. Den norske kongefamilien har både gjennom historien og i den senere tid vist hvilken samlende kraft de kan utgjøre i vanskelige tider. Gjennom en åpen, folkelig og inkluderende stil er de tilgjengelige og populære representanter for landet både her hjemme og i utlandet. Dermed, når argumentene mot monarkiet ikke får gjennomslag, fristes man til å ty til andre metoder. Som for eksempel å anklage de kongelige for dobbeltmoral.

Å anklage noen for dobbeltmoral kan være risikabelt, for det kan lett slå tilbake på en selv. Og en fremtredende representant for norsk media burde være spesielt forsiktig. I artikkelen gjør Simonsen narr av kronprinsessen for hennes valg av klær og smykker, noe som er mer enn pussig når man tenker på de store oppslagene kronprinsessen og kjente personers klesvalg får hos Dagbladet.

Aviser lever av å selge aviser, og stoff om kjente personer er viktig for opplaget. Slik må det være, ellers hadde ikke avisene brukt så mye spalteplass og fargebilder på kjendiser, antrekk og terningkast. Et raskt søk på Dagbladets egne nettsider viser et stort materiale med tekst og bilder av kongelige og deres antrekk. Avisen har altså ikke noe imot å publisere bilder og artikler der de sammenligner og evaluerer de kongeliges antrekk. Selvsagt ikke, for det tjener de penger på. Men samtidig kritiserer avisens politiske redaktør at kronprinsessen kler seg pent og samtidig driver veldedighet. Med mindre Simonsen er motstander av veldedighet, så må det være kronprinsessens klær som er problemet. De samme klærne som avisen tjener penger på å omtale og å sammenligne.

Simonsen avslutter artikkelen med: «Politikere hadde ikke tålt det. De kan ikke snakke tåredryppende om fattigdom det ene øyeblikket og velte seg i luksus det andre. Folk ville kalt det hykleri og dobbeltmoral. Når kongelige gjør det, kastes terning seks for en flysendt designerkjole»

Tips til Dagbladet: Fortsett med å konstruere «avsløringer» eller «uenigheter» og slå dem opp på førstesiden. Eller lag enda en reportasje med kongelige og «det nye årets antrekk». Slikt tjener man penger på, og ingen ville drømme om å kalle det verken hykleri eller dobbeltmoral.


Ole-Asbjørn Fauske

Eller på Bloggurat.

onsdag 11. januar 2012

Vår viktigste forsikring

En kjent Sunnfjording (siden jeg ikke har fått det verifisert, vil jeg ikke gjengi navnet) skal ha uttalt følgende: "Eg har ikkje livsforsikring, for når eg døyr vil at det skal verta stor sorg."

En morsom uttalelse som gir grunnlag for noen refleksjoner.

For oss som jobber med kompetanseutvikling er det lett å mene at det vi driver med ikke bare er viktig - det er livsviktig. Vi utdanner for fremtiden, og vi forsøker å skape den kompetansen som fremtiden trenger. Og siden vår oppfatning om fremtiden har en tendens til å endre seg, og ikke minst at oppfatningen har en tendens til å være forskjellig avhengig av hvem man snakker med, sier det seg selv at vi noen ganger må prøve oss fram. Imidlertid er det avgjørende at når vi prøver oss fram, så må vi være så trygge som mulig på at det vi gjør er riktig. Om vi ikke er det, så kan vi ikke eksperimentere for mye.

Jeg vil gå så langt som å hevde at utdanning og kompetanseutvikling er den viktigste livsforsikringen, den viktigste investeringen, vi som samfunn betaler for. Det betyr at den morsomme uttalelsen fra sunnfjordingen ikke vil være like morsom dersom fremtiden har behov for en kompetanse som ikke finnes.

I Forsvaret har det alltid vært fokus på kompetanseutvikling, og det er svært bra. Imidlertid har mange år med omstilling hatt spesifikke organisatoriske og strukturelle målsettinger som noen ganger har gått på bekostning av behovet for langsiktig kompetanseutvikling. Derfor er det svært gledelig når vår nye Forsvarsminister Espen Barth Eide har et så klart fokus på kompetanse i sitt første nyttårsforedrag for Oslo Militære Samfund mandag 9 januar. Blant annet sa han:
Den fornyelse og modernisering vi har sett, er i ytterste konsekvens nytteløs hvis vi ikke har mennesker til å betjene nye avanserte anskaffelser. (...) omstilling (kan ikke) lykkes dersom alt dreier seg om struktur, geografi og kjøp av nye plattformer. Mer enn noe annet må vi nå investere i personellet.
Ved Luftkrigsskolen har vi et soleklart hovedfokus på nettopp dette. Vi forsøker å se ut over egne rekker og egen virksomhet, og vi ønsker å bidra til kompetanseutvikling for hele Forsvaret og for andre interessenter. I disse dager legger vi siste hånd på forberedelsene til årets Luftmaktseminar. Og vi gleder oss til å ta imot gjester fra inn- og utland, spennende foredragsholdere, og nyttig sosialt samvær som er blitt en viktig arena for diskusjon og refleksjon rundt forsvars- og sikkerhetspolitiske utfordringer.

Gjennom sin form og sitt innhold har seminaret vokst seg til ett av de mest markante militærmaktseminar i Norden. Det generelle mål ved seminaret de senere år har vært å sette militær maktbruk inn i en større sikkerhets- og forsvarspolitisk ramme. Vi søker å diskutere aktuelle tema og sette agenda for områder som vi mener vil ha betydning for norsk sikkerhetspolitikk og Forsvaret i fremtiden.

I år skal vi spesielt se på hvordan har norsk forsvars- og sikkerhetspolitikk har utviklet seg de senere år. Vi trekker linjene fra Kosovo frem til Libya, og vi spør blant annet:
Hva er motivet for Norges "militære utenrikspolitikk" og hvilke konsekvenser får den? Hva er militærstrategi og har vi behov for slik tenkning i Norge og i Luftforsvaret?
«Hvorfor krig?» og «Norges bidrag – hvordan og med hvilken innflytelse?» er temaene for dag to. Vi ser blant annet på de strategiske beslutningsprosessene i forbindelse med FN-resolusjon 1973.
Hva var rasjonale for anvendelsen av militærmakt i Libya, og er det sammenheng mellom uttrykt mål og middel? Hvorfor var det uenighet blant europeiske militærmakter og internt i NATO, og hva var USAs rolle?

Hvorfor reagerte Norge så hurtig, og hvorfor er vi blant de mest «foroverlente» tidlig i konflikten? Norges bidrag er fremstilt som en taktisk suksess, men hva med norsk tenkning og innflytelse på de operasjonelle og strategiske nivåene? Har vi overhode en ambisjon om å ha innflytelse utover det «utøvende» nivå?
Siste dag av seminaret hever vi blikket og ser fremover.
Hva betyr anvendelsen av luftmakt i Libya for Norge og Luftforsvaret i framtiden?
Luftforsvaret vil i 2012 markere 100 år med luftmakt i Norge, og seminaret vil være det første arrangementet av året til å åpne jubileumsåret.

Jeg håper vi gjennom seminaret kan bidra nettopp til den kompetanseutviklingen vi er så avhengige av. For å få det til, er vi avhengige av at også seminardeltakerne er aktive - og kontruktivt kritiske - til hva vi tenker om utvikling av norsk forsvars- og sikkerhetspolitiske utfordringer for Norge og for Forsvaret.

Vi gleder oss!

Ole-Asbjørn Fauske

Eller på Bloggurat.