Trondheim - Garnisons- og veteranby?

Dette blogginnlegget står også på trykk i Adresseavisen i dag under rubrikken "Signert".

Den legendariske stortingsmannen og senterpartimannen Jon Leirfall fra Hegra, sa engang at ”tar vi Trøndelag ut av Norgeshistorien, blir det bare permene igjen.”

At Norgeshistorien er preget av Trøndelag, er det ikke vanskelig å være enig i, og Forsvaret har i alle år hatt stor rekruttering fra Trøndelag og Trondheim. Forsvarets tilstedeværelse i Trondheim er redusert, men fortsatt tjenestegjør mange for Forsvaret i internasjonale operasjoner og her hjemme.

Jeg kjenner ikke statistikken over hvor mange som gjør tjeneste i Forsvaret fra de forskjellige byene i landet, men jeg er overbevist om at Trondheim kommer høyt opp på lista. Det er interessant å merke seg, for den militære, daglige tilstedeværelsen er mye større og mer synlig i byer som for eksempel Oslo og Bergen.

Nå er ikke Trondheim uten militær representasjon. Luftkrigsskolen, Luftforsvarets Musikkorps, Rustkammeret og Forsvarets Logistikkorganisasjon er her fortsatt. Det samme er Forsvarsbygg og Nasjonale Festningsverk. Men dette er avdelinger som ikke er typiske ”hjemmeavdelinger”, - spesielt ikke for de som tjenestegjør/har tjenestegjort i internasjonal tjeneste.

Det er også et stort militært miljø blant byens befolkning – noe vi ikke minst fikk se under den flotte veteranmarkeringen som Trondheim Kommune arrangerte 29. mai i år. Tilknyttet Kristiansten Festning er det tre militærhistoriske foreninger, samt en venneforening. Byen har et oppegående pensjonist-/reserveoffisersmiljø. Trøndelag Krigsseilerforening som holder til like ved Royal Garden, var den første i sitt slag i landet. Trondheim Militære Samfund er blitt en paraplyorganisasjon for flere miljøer med tilknytning til Forsvaret, og de arrangerer blant annet spennende og aktuelle foredrag om forsvars- og sikkerhetspolitikk. Felles for foreningene er at de drives av interesse – på fritiden – av ildsjeler om ikke ber om betaling for det de gjør.

Og byen har mange veteraner og en aktiv veteranforening. Lenge var ordet og begrepet veteran knyttet til dem som deltok under andre verdenskrig, og veteranene derfra fikk sin plass og oppmerksomhet etter krigen. Men veteraner fra senere operasjoner og konflikter fikk ikke nødvendigvis det, og alt for sent begynte vi å bruke begrepet veteraner også om de som kommer hjem i dag. En veteran kan med andre ord gjerne være i 20-årene.

Det er Regjering og Storting som sender norske soldater til internasjonal tjeneste. Det er altså våre politikere, som på vegne av det norske samfunnet, sender våre kvinner og menn ut for å gjøre tjeneste på nasjonens vegne. Og når de kommer hjem som veteraner, med svært viktige og gode erfaringer og kunnskaper, ber de ikke om mye. Det de ber om er å bli verdsatt og forstått, og de ber om at innsatsen deres på vegne av Norge blir satt pris på. Og dersom noen får problemer etter gjennomført tjeneste, ber de om at de blir tatt vare på.

Her i byen kan vi alle gjøre enda mer for både å ivareta Trondheims plass i historien som garnisonsby, og også å vise at vi setter pris på de som arbeider for å bevare historien og for å skape et miljø for veteranene våre. Konkret kan vi hjelpe til med å finne et lokale som veteraner og andre kan ha som møtested. Om vi mener alvor med å kalle byen en garnisonsby; om vi mener alvor når vi sier at vi skal ta vare på historien og på våre veteraner; så vil det være et enkelt og kjærkommet tiltak som koster lite.

Om byen, næringslivet og Forsvaret går sammen, skulle det ikke være mye som hindrer å få det til.


Ole-Asbjørn Fauske

Eller på Bloggurat.