søndag 29. mai 2011

Flott veteranmarkering i Trondheim

Med nesten 700 veteraner, med familiemedlemmer og representanter fra Trondheim Kommune, Sør-Trøndelag Fylkeskommune og Forsvaret, ble det i ettermiddag gjennomført en fin og verdig seremoni og markering i Nidarosdomen for å vise at den innsatsen våre veteraner har gjort gjennom lang tid blir verdsatt. Svært mange av de fremmøtte gav uttrykk for at dette var noe som de satte meget stor pris på.

Det ble et strålende og verdig arrangement, og jeg håper virkelig at media greier å formidle den meget spesielle stemningen i Nidarosdomen.

Mitt bidrag var beskjedent, men jeg fikk æren av å være en av dem som fikk holde en tale for veteranene:

Kjære Veteraner, Ordfører, kolleger – mine damer og herrer.

Det er en stor glede og ære for meg å få lov til å delta på denne markeringen sammen med Trondheim Kommune og Luftforsvarets Musikkorps.

Jeg vil begynne med å gi honnør til Ordføreren for at denne dagen er kommet i stand. Det var ikke noen selvfølge at det skulle bli en slik dag, og jeg er glad for å bo i en by som på denne måten velger å vise veteranene våre at vi er klar over, og verdsetter, den innsatsen de har gjort på vegne av oss alle sammen.

Mitt navn er Ole-Asbjørn Fauske. Jeg er sjef for Luftkrigsskolen her i Trondheim, og jeg er veteran. Med erfaring fra Bosnia og Afghanistan kjenner jeg godt til hvilke situasjoner veteraner har vært med på og opplevd. Og selv om rollen min i dag er å representere Forsvaret og Luftkrigsskolen, så er dette arrangementet også for meg. Derfor kan jeg med stor og personlig overbevisning si at dette initiativet er noe som veteraner setter meget stor pris på.

Det ville være feil å si at Forsvaret alltid har vært opptatt av sine veteraner. Lenge var ordet og begrepet veteran knyttet utelukkende til de som var med og kjempet under andre verdenskrig. Veteranene derfra fikk sin plass og oppmerksomhet i det Forsvaret som utviklet seg etter krigen, men veteraner fra senere kriger og konflikter fikk ikke nødvendigvis det. Alt for sent – også internt i Forsvaret – begynte vi å bruke begrepet veteraner også om de som kommer hjem i dag. Men i dag kan en veteran være i 20-års alderen – eller nærme seg de 100.

Forsvaret har slitt litt med denne nye virkeligheten. Det er mange grunner til at det ble slik. Lenge var Forsvaret innrettet kun for å forsvare nasjonen mot et angrep utenfra, og gjennom hele den kalde krigen ble erfaringer og kunnskaper som ble ervervet gjennom internasjonale operasjoner sett på som mindre viktige for nettopp denne oppgaven.

Da jeg begynte min tjeneste i operative avdelinger midt på 80-tallet ble deltakelse i internasjonale operasjoner sett på som noe eksotisk – noe helt utenom det vanlige – og noe som var noe helt annet enn den viktige jobben vi her hjemme hadde med å forsvare landet. Jeg har kolleger som reiste ut i den perioden, og da de kom hjem fikk de høre at de hadde “tapt” et helt år med viktig operativ erfaring.

Så feil kan man ta. Så feil tok man da. I dag vet vi at det er helt annerledes, og Forsvaret innrettes nå på en helt annen måte enn før for å ivareta veteranene og deres kunnskaper og erfaringer. Selv om mye bra er gjort de siste tiårene, så gjenstår en del enda med å samordne de ulike initiativene på ulike nivåer i Forsvaret.

Dette arbeides det nå med sentralt. Det er satt sammen en gruppe som ledes av Generalmajor Robert Mood – som burde være kjent for mange i denne forsamling, blant annet fra tiden da han var Generalinspektør for Hæren – som skal sørge for at Forsvaret koordinerer og samordner sin virksomhet og sin oppmerksomhet overfor alt det som veteranene i dag representerer. Det skulle ikke forundre meg om Generalmajor Mood blir vår første Veteraninspektør.

Det er viktig å huske at det ikke er Forsvaret som bestemmer om norske kvinner og menn skal delta i operasjoner i utlandet. Det er Regjering og Storting som vurderer hva som best ivaretar norske interesser, og som noen ganger bestemmer seg for at norske militære kapasiteter eller personell skal delta i internasjonale operasjoner. Det er altså våre politikere, som på vegne av oss alle sammen, som på vegne av det norske samfunnet, sender våre kvinner og menn ut for å gjøre tjeneste på nasjonens vegne. Nettopp derfor er jeg i dag ekstra glad for at det er Trondheim Kommune som står bak dette arrangementet.

Veteranene kommer hjem med store kunnskaper og erfaringer som både personlig, for Forsvaret og for samfunnet vårt, kan være svært nyttige. Samtidig er det noen som kommer hjem med utfordringer som de har store vansker med å takle.

Men det er viktig å presisere at det å være veteran ikke er en diagnose. Det å være veteran er en hedersbetegnelse om en person som har vært villig til å delta ute på vegne av sitt land, og som derigjennom har svært viktige og gode erfaringer og kunnskaper.

Det er likevel noen som sliter, og vi kan alle innrømme at det er langt igjen før samfunnet har forsikret seg om at alle som kommer hjem blir ivaretatt på en verdig og skikkelig måte om de skulle trenge det.

Regjering og Storting skal ha skryt for å ha satt ivaretakelse av veteraner skikkelig på dagsorden, men dessverre viser mange eksempler at det enda er et stykke igjen.

I Washington, ved minnesmerket fra Koreakrigen, er det reist en stor stein med inskripsjonen “Freedom is not free”. Altså: Frihet er ikke gratis.

Vår egen Konge sa noe om dette i sin nyttårstale for noen år siden, da han minnet oss på at vår frihet ikke var gitt oss en gang for alle. “Frihet, menneskeverd og demokrati må vi fortsatt kjempe for – hver eneste dag”.

Og det er nettopp det veteranene våre har vært med på. De har reist ut på vegne av nasjonen for å kjempe for at andre mennesker skal få oppleve den friheten som vi her hjemme så alt for lett tar for gitt.

På en dag som i dag skal vi også sende en tanke til de som satt hjemme da veteranene var ute. En veteran reiser sjelden ut som en enkelt person – ofte sitter det familie og barn igjen hjemme som får sitt å stri med når det er en som reiser ut.

Våre veteraner har bidratt og ofret mye for det de var med på, og i dag går våre tanker også til dem som aldri kom tilbake og til deres familier.

Men akkurat i dag, akkurat her, vil jeg understreke hvor takknemlige vi er for den innsatsen dere som er her har gjort gjennom oppgaver som ingen andre kunne ha tatt på seg.

Dere er alle helter, og vi er umåtelig stolte av dere.

Ole-Asbjørn Fauske

Eller på Bloggurat.

lørdag 7. mai 2011

Klem en veteran på Frigjøringsdagen!

Våren er her, og med den tre viktige merkedager: Najonaldagen, 17. mai, som markerer vår selvstendighet som nasjon og at Grunnloven ble underskrevet på Eidsvoll i 1814. Den 7. juni markerer vi Unionsoppløsningen fra 1905. Og den 8. mai, Frigjøringsdagen, den dagen da andre verdenskrig sluttet i 1945. Alle dagene har på hver sin egen måte med frigjøring å gjøre, og de har alle status som offentlige flaggdager.

Fra og med i år er Frigjøringsdagen 8. mai også en dag der vi skal hedre våre veteraner fra andre konflikter enn andre verdenskrig. På Regjeringens nettsider kan man lese:
Regjeringen har bestemt at det fra 2011 og hvert år framover skal gjennomføres en verdig og profilert markering av veteraner på frigjøringsdagen 8. mai. Markeringen er ett av flere tiltak regjeringen setter inn for å uttrykke anerkjennelse!

Bidragene og innsatsen alle våre veteraner har gjort for Norge, gir oss god grunn til å markere og feire 8. mai på en verdig og hyggelig måte.

17. mai er blitt en nasjonal festdag som mange misunner oss. I 1945 utløste fredsslutningen den 8. mai en 30 dagers "festrus" som kulminerte den 7. juni ved Kongens hjemkomst.

Jeg er svært glad for Regjeringens beslutning om å markere alle veteraner den 8. mai. Det virker som at bevisstheten om (og betydningen av) den 8. mai og hva den står for, var begynt å fortape seg noe hos senere generasjoner. De private flaggstengene står ofte nakne denne dagen. Jeg håper det fornyede fokus på denne dagen, med oppfordring om å hedre alle veteraner, kan være med på å fornye dagens innhold.

Nasjonaldagen 17. mai markerer at vi lever i et fritt, selvstendig og demokratisk samfunn. Og frigjøringsdagen den 8. mai markerer at vår frihet, selvstendighet og demokrati ikke kan tas for gitt. Kongen sa i sin nyttårstale for mange år siden at "Fred, frihet og demokrati kan ikke tas for gitt. Det må vi kjempe for å beholde - hver eneste dag."

Den 8. mai minner oss om det. Dagen ble innstiftet for å feire at vi atter hadde fått vår selvstendighet tilbake, og for å hedre de som deltok i krigen og som gjorde det mulig. Etter andre verdenskrig har tusenvis av norske kvinner og menn, på oppdrag fra Storting og Regjering, blitt sendt ut i verden for å bidra til fred og sikkerhet. Forsvaret har alltid markert den 8. mai, og dagen også er blitt markert i mange kommuner rundt om i landet.

Når Regjeringen nå setter et så stort fokus på dagen som den gjør, viser det at samfunnet tar det ansvaret overfor våre veteraner som de fortjener. For det er samfunnet, representert ved nettopp Storting og Regjering, som sender norske kvinner og menn ut i krevende operasjoner. Da er det helt naturlig at det også er samfunnet som viser takknemlighet og oppmerksomhet overfor de som blir sendt ut.

I Trondheim blir det i tillegg til den 8. mai også en egen veteranmarkering på den internasjonale veterandagen den 29 mai. Også andre kommuner har hatt - eller vil ha - tilsvarende markeringer rundt om i landet.

Det er mange som ikke er enige i politikken med å sende norske kvinner og menn ut i operasjoner. Og det er helt greit. Nettopp vår frihet og demokrati er en garantist for at man kan være åpent uenig i politikken. Men jeg håper at alle, også de som er uenige i politikken, evner å vise veteranene våre den respekt og oppmerksomhet som de fortjener.

Gi en veteran en klem på Frigjøringsdagen du også :-)


Ole-Asbjørn Fauske


Eller på Bloggurat.